Supportercupen 2010, historien om Bronselaget



Preview
Exeter stiller som vanlig med to lag. Exeter Øst kom lengst i fjor,og har dermed æren av å være vårt førstelag.
Exeter Vest stiller som Exeter 2. Denne historien skal handle mest om dem.

Oppladning
En mengde faste og solide travere på Exeter Vest melder forfall til årets cup, Dudek kaster inn håndkleet 4 dager før cupen, og den potensielle stjerna Ole melder forfall 12 timer før avspark. Kez og Trond får motorhavari på vei til cupen.

Teammates
Exeter Vest stiller dermed på papiret et redusert mannskap, med følgende 9 spillere fordelt på 7 plasser:
Ottar i mål, Christian, Kjetil og Maas i forsvar, Kim, Kris og Trond på midtbanen, Rossi og Kez på topp.

Danmark '92; lave skuldre og ingenting å tape
Med et skjevt utgangspunkt gjør Gaff i all beskjedenhet sitt kanskje mest geniale trekk siden Daltonbrødrene ble signet på free transfer i 2001. Danmark '92 ligningen bør det ryddes plass til i Bibelen. Ingenting å tape-fokuset underveis var genialt!

Med et lag renset for stjerner og tradsjonelle hyss kunne vi lett velge å gi opp før vi er i gang, og særlig etter første kamp.
Exeter gjorde ikke det. Vi senket skuldrene, visste at vi  ikke hadde noe å tape, lot gleden over å spille sammen med gode venner på et suverent kunstgress få slippe til, spilte konsentrert og disiplinert. Resultatet? Tror det er lenge siden Exeter har hatt det så moro på en fotballbane.

Puljespill:

Exeter 1 med Marius, Anders og Andre i spissen (men med leie forfall fra Morten, Milla og Henning) vinner lett over Chelsea 2 (10 - 0!), slår vår erkerival Derby 1 -0, før de går på en smell mot Liverpool. Resultat 6 poeng og 8 mål i pluss.
For Exeter II er veien mot bronse slik:

Exeter - Man City 0 - 2
Langskudd som går via tretten spiller og dermed tidlig 0 - 1. Vi får aldri etablert noe spill, og med tre bak blir vi baktunge mot et velspillende Man. City. Vi spiller oss til et par halvsjanser, men Man City vinner fortjent.

Exeter - Celtic II 5 - o
Mål: Rossi 3, Trond 1, Kjetil 1

Harald på Celtic forteller om to jevne Celticlag, og II er fysne på å knuse oss, men vi er Exeter. Vi legger om til to bak, og med ett er det masse offensivt rom på sidene. Plutselig er vi gode, tør å utfordre, og når vi lykkes er det bare å kjøre på. Psykologistudenter på leting etter Mastergradstema kan bare ringe.
Rossi blir Man of the Match med et par glimrende avslutninger, og glemmer heller ikke å hylle undertegnede for en pasning sist sett mot Exeter Exiles på STJ.

Exeter - Sunderland 8 -0
Mål: Kez 3, Kris 2, Trond, Kim, Kjetil
Vi er suverene fra  start til mål. Exa inntar ei hoftefeste, men maler på og scorer jevnt og trutt mot en ikke alt for god motstander. Lite vet vi at disse målene skal bli alfa & omega for videre spill. Kampen preges også av hyggelig synging fra sidelinjen, før Kjetil går i bakken med en saftig flenge i panna. Blodige scener og tilløp til dramatikk oppstår, men Kjetil holder hodet kaldt og er mest opptatt av at noen tar bilde av herligheten. Resultat: Legevakt, 11 sting og en passende teit bandasje på knollen.

 
Kjetil, i hvitt, svever høyt i hodeduellen                       Resultatet.
 

Etter innledene trekkes sluttspillet, og dessverre viser det seg at Exeter 1 ryker ut noe tidlig,  allerede etter puljespill. Exeter 2 går derimot videre på suveren målforskjell, og maktskiftet er et faktum.
Exeter Vest er Exeter 1 i 2011.
La oss for en gangs skyld håpe at førstelaget tåler det enorme presset og forsvarer tetplassen på maratontabellen. Sees i semifinalen!

 
Cupstemning                                                                           VIP-tribunen

1/8 delsfinale: Exeter - Torquay 9 -  8 (2- 2 ordinær tid)         

Mål: Kris og Kim
Straffemål: Kim, Kjetil, Rossi, Trond, Kris, Christian, Kez

Enorme jubelbrøl fra samtlige pølseboder på Snarøya kunne overhøres i det Exeter og lillebror Torquay trekkes opp av hatten. Drømmetrekning!
Torquays meritter i suppecupen har vært like ikke- eksisterende som moderklubbens, men kom i år ut fra puljen sin som vinnere med 9 poeng. Årsaken skulle vise seg å være at sjefen hadde innhentet et sness temperamentsfulle og teknisk skolerte arbeidskollegaer fra helt andre breddegrader enn 71 grader nord.
Torquay hæpper kjapt inn 1 - 0, før Manager Kris på usedvanlig lekkert vis demper (på vomma ifølge Rossi) en langpasning fra Kjetil, spanderer 10 sekunder på å runde keeper og setter ballen i kassa. Kaptein Kim setter så inn 2 - 1, før Torquay kaster alle hemninger og utligner rett før slutt.
Mao straffekonk, der Kim, Kjetil, Rossi, Trond og Kris i denne rekkefølgen setter sine 5 straffer, Torquay setter sine.  Presset øker, Eide scorer. Ottar redder, Kez scorer! City er Masters of the West Country! Episk, og en kamp som vil gå sin seiergang på pubene i Devon i årtider framover.

Jada, den observante leser kan ikke unngå å legge merke til målscorerne, noe som umiddelbart leder til denne sangen, inspirert av Rob Edwards:

Senior Pros oh
Senior Pros oh oh oh
They tore apart Torquay
They scored on penalty
Senior Pros oh

 
Ottar mot Torquay                                                                               Kim og Eide

Kvartfinale: Exeter - Liverpool II 1 - 0

Mål: Trond

Liverpool 1 høvlet over Exa 1, men nå var det tid for hevn. Ikke noe dårlig lag vi møtte, en gjeng lettbeinte 25 åringer, men nå er vi i flytsonen, alt går av seg selv, og når Trond hamrer inn seiersmålet på overtid er det bare en naturlig konsekvens av tingenes tilstand.
Les kommentarer og synspunkter om kampen sakset fra Liverpools nettside her!

 
Kez, Kris og Maas mot Liverpool                                                    Eide med ball


Seiersmålet mot Liverpool! Herlig!!!!  Takk Eide Senior - der var du våken med kameraet!

Semifinale: Exeter - Macclesfield 0 - 2

Vi bytter bane og får plutselig problemer med å se motstandermålet uten linser på. Var så sliten i denne kampen at jeg ikke husker noe særlig av den, og jeg var langt i fra den eneste! Kez spilte tungt skadet, Rossi likeså. Trond som tidvis styrte midtbanen i andre kamper var knapt synlig. Macca Macca Macca Macclesfield besto av en gjeng joviale sør- og rogalendinger i sin beste alder, og med et sness flere innbyttere enn oss presset de lunt og ikke spesielt farlig gjennom store deler av kampen. Vi hadde våre små farligheter på kontringer der Exa nærmest løp med hoftefeste etter ballen. Et lag vi kunne slått med et snev av uthvilte bein! Forsvarspillerne Mass og Eide hadde litt saft igjen i beina, og var våre beste menn i denne kampen, med gode iniativ. 0 - 1 kommer da et langskudd går mellom Kris og Ottar og sniker seg opp i hjørnet. 0 - 2 husker jeg ikke.
Ellers verdt å nevne at vi hadde ikke mindre enn to dommere i denne kampen, av typen übermündige. Pussige karer, som gjerne delte ut kort uten grunn, inkludert to til Eide. Hadde vistnok stått på linjen i Eliteserien, men får trekk i boken for oppførselen sin i cupen - unødvendig! Men for all del, detaljer i et ellers knirkefritt arrangement.

 



Bronsefinale: Exeter 9 - Chelsea 8 på straffer

Chelsea overbringer tilbud om å gå rett på straffekonk, noe som passet utmerket. Det er bare å kjøre på, vi har absolutt ingenting å tape, og igjen putter offensive Exeter på sine første 5. Kez er ikke fysiske i stand til å sparke ball, mens Eide, Ottar og en småskjelven Mass putter. Chelseas kaptein hamrer ballen i stolpen, mens Captain Marvel Kim Ove Hommen får oppleve kanskje sitt fineste Exaøyeblikk når han avgjør med sitt andre straffespark for kampen.  


Kaptein Kim Ove Knausgård avgjør mot Chelsea! Min kamp, ref hytteboken på Frogner.

Bronselaget:

Ottar Bjerke
Usedvanlig stødig på streken, og vokste fra kamp til kamp. Noen litt tilfeldige utkast i kamp 1 ble kjapt rettet opp, og spilte en nærmest plettfri turnering. Bronsefinalens mest nonsjalante straffe, med to stegs tilløp rett opp i kassa. Suverent!

Christian Eide
For en mann! For en spiller! En lad som aldri svikter, og som med nyvunnet kondis ble mer og mer toneangivende jo lenger turneringen varte. Iskald i forsvar, nyfiken offensivt. Klarte kunststykket å få to gule kort at to ulike dommere i samme kamp, uten å bli utvist. En mann med klippekort på suppecup og Grete Roede- kost de neste 10 årene. Stort pluss for å ta med dedikerte supportere på sidelinjen.

Kjetil Tvedt
Energibunt som i tillegg til å være overalt finner tid til å sy 11 sting, stadige live feeds på fb, bryte ut i spontan sang under kamper, kommentere samtlige av motstanderens straffeskyttere, være sjåfør for Maas og generelt spre latter & glede. Gleden var stor når meldingen kom om at han var klar for nye kamper selv etter stjernesmellen mot Sunderland, det forteller det meste. Minus for manglende feilkast.

Mass Anders Hus
Stilte sporty opp på kort varsel, og skapte umiddelbart navnetrøbbel under pre cup- praten. Sokker og shorts feies lekende lett under teppet. Brukte en kamp på å spille seg varm og bli vant til det drepende tempoet i britisk fotball, etter det var det bare en vei for vår nye import: ALL THE WAY TO THE F**KING TOP! Brukte dagen til intensiv pendling mellom bane og hjem, men etterhvert kom både kone og barn for å overvære vårens vakreste eventyr. Imponerte med stadig mer stødig spill, og så ut til å kose seg i rød-hvitt. Tusen takk for innsatsen Mass! 

Kim Ove Hommen
Kaptein og bauta på midten.  Spiller faktisk med hjertet utenpå drakta. Det er ingen klisje, men en fysisk realitet. Kombinerer tøft duellspill med kloke valg, og er alltid, ja alltid, målfarlig i supportercupen. Mannen som avgjør bronsefinalen og mannen som henter pokalen. En levende Exeterlegende.

Trond Hamre
Lader opp til cup med motorhavari på vidda, men bidrar med sin ro og selvtilit til effektiv kvalitetssikring på midten. Våger å gjøre det han er god på; holde på ballen, snakke, roe ned, spre gode pasninger og jobbe hardt for Exeter. Matchvinner mot Liverpool. Det er en frekk setning! Bruker tiden mellom kampene til å sole seg i bar overkropp med hodet drapert inn i Exadrakten, og blir dyktig sliten & varm på slutten, men spilte en cup hele Vestlandet kan være stolt av.

Kristoffer Sandnes
Som Gaff: Traff 100 % med Danmark 92- oppladning og innstilling underveis. Sorgløst og effektivt, med nervefrie, glade og offensive lads på samme bølgelengde fra 06.00 til 03.00. En glede og en ære å styre Exeters bronseadel.
Som spiller: Kom fra et par dodgy kamper i serien og uten merkbar kondis, men traff med første tunnel og var deretter i flytsonen helt til kreftene tok slutt mot slutten, da fokus på riktig utført hoftefeste samt å passe på at ingen av motstanderens vinger skulle finne på å løpe tok over. Beste personlige suppecupinnsats siden heltestatusen i 1994, på ren fotballglede og exasamhold. Herlig!

Erik Rossi Rygge
Hat Trick mot Man. City, samt vaffel i pølse gjentatte ganger i kiosken. Mektig! Spiller med mossebrist i ribbeina, men viser at blod er tykkere enn vann med enorm innsats, kvalitet og solid spill. Blomstrer best i solen, ikke i skyggen av evt stjernespillere. Blir like trøtt som alle andre på slutten, både på banen og banketten, men beholder spensten i krøllene cupen gjennom. Kall meg gjerne sentimental, men Rossi er sammen med Eide den mannen i verden jeg aller mest unner Exasuksessen. 

Jahn Erik Kezman Askeland

Stiller på suppecup i strålende humør, og forlater suppecupen i lykkerus.  En skadet tå legger ingen hindringer for innsats og innstilling, og spiller med høy kølleføring hele dagen. Love it! Er en mytisk figur for supporterparet The Eides. Legger ut på suppecupens lengste løp etter å ha avgjort mot Torquay, og fortjener hvert sekund med fame & glory i klubben som elsker Exeters number 9.

Gaff says
Til alle dere faste travere som måtte melde forfall i år; Takk for herlige hilsninger, og velkommen tilbake i 2011. Men suksessen i år var kanskje nettopp på grunn av, ikke til tross for, alle tunge forfall. Exeter trengte endringer på de faste rutinene, og fikk det. I år var det ingen Bjolsen & Orlando som tror de blir bedre av 10 timer på Olsens kafe dagen før cup, ingen JJ som går opp i fistel hver gang Exeter er over midtstreken, ingen Bolla som hyler låse-låse, ingen klassiske drittkamper, ingen solstikk, ingen analyserende torskeblikk med armene i kors - kun bra konsentrasjon, Fucking Go On, vi har absolutt ingenting å tape! Meget lunt.
Cheers også til Exa Øst, for det som jeg i år faktisk mistenker for å ektefølte lykkeønskninger! Og cheers til oss selv, med første pokal siden bronselaget i serien 2006.

Post cup

Exa ankommer Sveitservillaen rekordseint, og rekker kun en kjapp og uglamorøs intern bankett før suppecupbankett i byen. Bra tiltak av Trond Fuhre og co,  der de tre første får pokal, samt diverse andre hyss. Stor stemning, alle får høre om Roger Pyne, Cider og at vi hater Argyle, vi pludrer med vår gamle kjenning Trevor Morley, koser oss med Ipswich & Macca og ler av The Gunners. Kjetil spanderer champis, ukjente kvinner kysser pokalen vår, sanger synges og livet er lett å leve. Skal sies at Roger og Neil, som hadde blitt invitert om Sveitservillaen var 100 % sikker, hadde storkost seg på dette arrangementet. Skal også sies at det er mest stas for de lagene som vinner noe, så la oss gjøre det til en vane!
 

Takk lads! City for the Cup 2011!
Kris.